Jobbsøkerkurs og Pilsbasert Læring

I går eftermiddag og utover aftenen, var det jobbsøkerkurs for HiP-studentene med mulighet for PBL (pilsbasert læring) etter kurset. Mange hadde møtt opp til jobbsøkerkurset som ga oss ikke bare en hel del tips om hvordan vi skal gå frem for å få en (drømme)jobb, men i tillegg rykende varm pizza som gjorde svært godt i mange sultne og kalde kropper - meget bra! Kveldens sitat var det Høvdingen som sto for: "Husk at bedriften skal ansette en kollega". Dette satte mange tanker i sving, iallfall hos undertegnende, og derfor finner jeg det relevant å bruke litt plass på å snakke om PBL.

For en fin gjeng ble med videre til PBL på Den Gode Nabo, blant annet, og selvsagt(?), HiP-Rød. Alle i HiP-Rød var også med på jobbsøkerkurset, og en kan spørre seg hva som gjør at entusiasmen og samholdet i gruppen vår er så sterkt og sentralt. Er det et spill for galleriet? Eller kan det hende at Høvdingen og hans hær har truffet blink med sammensetningen av mennesker? Eller jobber vi mer eller mindre ubevisst med gruppedynamikken? Hvilken funksjon har denne felles bloggen for oss, og hva gjør en felles søndagsmiddag med relasjonene i gruppen?

Jeg tror at både det å lage middag sammen, og å drive en blogg sammen er eksempler på svært gode måter å bygge en god gruppe på. Dessuten tror jeg at ved å gjøre ting sammen som ikke har med den oppgaven vi skal løse sammen å gjøre, fører til at vi ikke ser på hverandre som gruppemedlemmer, men som venner. Ja, venner.

Derfor tror jeg at PBL er mer enn bare en hyggelig sammenkomst. Ikke bare får man drikke spennende drikker som en gjerne ikke har smakt før (som i går da noen bestilte aggressiv Punk IPA fra GB), men en blir kjent med menneskene i gruppen sin på en annen måte, og kanskje oppdager noen at de har felles interesser eller andre talenter som gruppen kan dra nytte av, eller som kan være til hjelp om gruppen skulle støte på et problem. Kanskje er til og med sjansen for at gruppen får en intern konflikt mindre, om gruppemedlemmene verdsetter og ser fordelene ved å bruke tid utenfor arbeidsdagen til å bli bedre kjent sammen.

Så hip-hip for PBL!

Og så en liten sak. Vi fikk lov, under tvil, å komme inn i hovedbygningen på Gløshaugen. Som humanist (faglig sett) må du gjennomgå flere intervjuer og tester før du, som sagt, under tvil aller nådigst får krype på knærne gjennom gangene. Vi følte oss veldig små, og se, jeg tror også vi var det. På bildet ser du Ragna og Dagfinn som klatret opp i en vinduskarm. Dette er et standardvindu i størrelse 590X1190mm.


Her er vi på Naboen. Se som vi koser oss!